Ja og nei til hijab

Hijab-debatten den seneste tiden er utrolig vanskelig å ta stilling til. Jeg har lest og fulgt med og sett en hel haug med utrolig rasistiske, diskriminerende og dømmende innlegg om at Norge er i ferd med å bli islamisert eller at alle kvinner som bruker hijab er undertrykte og at politikvinner med hijab ikke er loyale mot landet og inbyggerne. Dette ser jeg på som helt idiotisk, frekt, kunnskapsløst og usaklig. På den annen side kan jeg ikke fri meg fra tanken på at hijab i seg selv er en fornektelse av det å være kvinne. At selve utgangspunktet for at man i det hele tatt skulle velge å bære en hijab er fordi man velger å være dydig ovenfor menn generelt. At menn ikke skal få urene tanker om kvinnen og at dette ansvaret derfor er kvinnens. Altså at kvinnen er ansvarlig for mannens seksualitet og seksuelle tanker. At man da velger å gå med noe slikt, å skjule håret sitt som kan vekke lyst hos andre mennesker, virker på meg både en smule innbilsk og ikke minst ganske overfladisk. Dette kommer jo ikke heller til sin rett når kvinnene som velger å bruke hijab ellers går med trange "forføreriske" klær? Og da kan man begynne å snakke om hijaben som et politisk symbol, noe som skal vise hvilken religiøs tilhørighet man har og hva man selv identifiserer seg med. Da blir kanskje bruken av hijab til politiuniformen noe annet en et lite stykke tøy som skal dekke håret slik sikhene også bruker turbanen. For en sikh er det også udydig å vise håret sitt i offentlighet og i England har de lenge fått bruke turban til politiuniformen. Det var vel noe slikt Martine Aurdal prøvde å få frem i debatten i Studio 5 som ble vist i kveld. Kanskje det mest interessante det debattprogrammet noengang har hatt, som de desverre valgte å sette av skarve 5 minutter til, hvor Aurdal knapt kom til ordet i et rent kaklesirkus med Eli Hagen og Karita Bekkemellem som motstandere. Den spennende debatten måtte desverre vike plassen for Jan Thomas og kjæresten. So much for feminism... Uansett kunne jeg fint se meg enig i alle Saera Kahns argumenter mot bruken av hijab i Redaksjon EN i går. Hun nevnte også alle kvinner som kommer fra kulturer hvor det å bruke hijab er tvang, og kanskje det å møte norske politikvinner med hijab ikke ville virke veldig positivt. Jeg har vaklet fram og tilbake fra ja til ytringsfrihet og frihet til å dekke håret, hallo, muslimske menn kan jo ha helskjegg, og i England har dett fungert bra, I England får for eksempel sikhene lov til å kjøre motorsykkel uten hjelm og i USA kjemper de for den samme rettigheten. Argumentene deres for unntak fra loven er dog noe annerledes enn hijabargumentene her hjemme. Når sikhene gikk til fronten på Englands side under første og andre verdenskrig som kanonføde var det ingen som krevde at de skulle fjerne turbanen for hjelm. Derfor var antagelig denne debatten en noe annen i England enn her uansett. Det jeg er redd for er den voldsomme fremmedfrykten slike debatter alltid utløser. Det får det verste frem i folk og det er så skremmende. Jeg liker tanken på et flerkulturelt Norge. Jeg liker å se mennesker med annerledes klesdrakt og andre skikker enn vi er vant til. Jeg liker at folk har forskjellig bakgrunn og jeg har stor respekt for menneskers forskjellige historier. Jeg ville voktet meg vel for å kall noen lykkejegere for eksempel. Det jeg samtidig også er redd for og som gjør slike debatter så vanskelige er at jeg også er redd for at noen holdninger kan bli mer og mer vanlige bare fordi vi er for kulturrelativistiske til å ta dem på alvor. Under debatten rundt Muhammed-karikaturene husker jeg noen forfattere sa at vi måtte huske på de kvinnene i Iran for eksempel som satt i fengsel og ble torturert fordi de hevdet sin rett til å ytre seg. Og nå, i denne debatten finnes det jo også de jentene som blir påtvunget hijab. Og om det ikke er tvang så er det veldig mange unge jenter i Norge i dag som lærer at det å være tekkelig er det viktigste en jente kan være. At en kvinnes verdi er hennes jomfrudom osv. At det viktigste er å bli godt gift og det blir man ikke hvis man ikke er ærbar. I Norge i dag finnes det seksåringer med hijab. Hva slags tanker har vel de om det å bruke hijab. Det har vel neppe noe med identitet og politikk å gjøre. Jeg er ikke imot forbud av noe som helst, men mener at man må kunne debattere også dette.