VIRGINIA SLIMS

Det skulle vise seg at tynne lange sigaretter med det sjarmerende navnet Virgina Slims skulle bli min bane. Jeg, som bare veldig sjeldent suttet litt på en vannpipe, puffet på en sigar ved juletider eller svært sjeldent, i alkoholpåvirket tilstand, innhalerte en ulovlig, konservert plante i sigarettform. Jeg som de siste fire åra har vært selveste predikanten av en vellykket eks-røyker som aldri skulle røyke igjen, eller som jeg så humoristisk og eplekjekt forkynte, at jeg aldri i hele mitt liv skulle slutte å røyke igjen. Hvis jeg skulle finne på å begynne igjen, så ble det for livet! Hehehe, for noe tull, jeg hadde jo aldri lyst på røyk engang, så det var jo helt forbanna usannsynlig!! Jeg hadde blitt en ikke-røyker! Ok, i tiden etter at jeg leste den berømte Endelig ikke-røyker så drakk jeg kanskje med begge henda når jeg var ute på byen, men, røykeloven hadde akkurat kommet, så jeg kunne trygt klamre meg fast i benken og bare la være å bli med de andre ut. Et røykesug varer veldig kort sa jeg til meg selv og visualiserte at røykemonsteret som bodde nede i mellomgulvet mitt et sted krympet og krympet! Samtidig holdt jeg et godt tak i ølen min og drakk en stooor slurk hver gang jeg tenkte på røyk. Og det merkelige var at det funka! På jobben drakk jeg hundre kopper kaffe om dagen og sa til meg selv at jeg ikke skulle bli sur. Bare glad. Glad for at jeg endelig skulle slippe å bruke penger på sigaretter og støtte store kjipe selskaper med flere hundre tusen kroner enn det jeg allerede hadde gjort. Jeg var glad for å slippe å gå ut og røyke, glad for å slippe å snike meg ut, lyve om småturer til butikken, grue meg til lange togturer eller flyreiser i steden for å bare slappe av og lese en bok og nyte reisen. Og mest av alt var jeg glad for at jeg ikke var avhengig lenger. Jeg hadde vært avhegig av noe som gjorde at jeg måtte røyke illeluktende sigaretter 20 ganger om dagen for å tilfredstille den avhengigheten. Så jævla idiotisk. Ja, jeg greide å slutte å røyke, på tross av å ha lagt på meg 20 kilo og å ha oppdaget mitt eget skremmede temperament, var jeg glad for det! Men det var inntill jeg oppdaget Virginia Slims. En sigarettpakke som ser ut som et leppestiftetui i sort lekkert design, eller den hvite om man velger den mildere typen. Jeg oppdaget dem på en fest og tenkte, Hey, dette er noe for meg, kan jeg prøve en?? Jada, jeg prøvde en og to og mange. De smakte deilig. Det var befriende. Men jeg var jo fortsatt en ikke-røyker, etter fire år og tenkte heller som så at dette kan jeg jo røyke på fest. Disse tynne flisene av noen sigaretter teller vel ikke? All logisk tenkning var som blåst bort. Dette var i begynnelsen av desember og festsesongen var såvidt begynt. Til slutt ble hver dag en fest. Alle gode forsetter var fordunstet. Jeg skulle ikke røyke hver dag, bare i helgene, ikke om dagen, ikke på jobb i alle fall, ikke før lunsj, kl ti, frokost? Nå er forhandlingene nede i: ok i alle fall ikke mer enn ti om dagen, men jeg vet at dette bare er tull. Jeg er maktesløs og fullstendig avhengig. Men jeg skal i alle fall ikke røyke de vanlige tykke sigarettene mer for da er jeg jo tilbake akkurat der jeg var før. Gud forby!

Faktum er at Virginia Slims ble lansert på 60 tallet i USA for å få unge kvinner til å røyke. Phillip Morris reklamerte med slagord som "You've come a long way, baby" og "It's a woman thing". En rapport som Wikipedia refererer til hevder at dette merket førte til en økning av antall røykeavhengige tenåringsjenter. Hurra! Og dette falt jeg for! Uansett, jeg har slutta før, jeg kan gjøre det igjen! 1. mars skal samboeren min slutte å røyke og det vil jo definitivt gjøre det lettere for meg å ikke ha en dampende mann ved siden av seg i sofaen når man slutter å røyke. Men jeg gleder meg ikke til dette! I alle fall ikke de første 30 dagene. Men når jeg slutter nå har jeg jo bare røyka i to måneder, forrigang var det 15 års vane med 20 belønninger om dagen jeg la på hylla! I've come a long way, yeah.....tilbake til start!

Lotte Lenya, min heltinne...

Obama, at last!!

En fantastisk seremoni og en fantastisk framføring av Beyonce som synger Etta James berømte At Last (hun synger definitivt bedre enn presidenten danser). Symbolverdien er stor og alle de konservative bloggerne jeg vet om som i disse dager forsøker å vitse om Obama som den nye Messias virker som bitre tapere. Hva er vel kjedeligere enn vitsene til konservative høyreradikale som egentlig ønsket seg en eldgammel krigshisser til president og et nevrotisk vrak av en visepresident som ikke engang visste at Afrika er et kontinent og ikke et land? Jeeezzzz!! Nei, ingen kan ta gleden fra meg om at Obama er den første svarte presidenten i USA og derfor et stort håp for hele verden om at forandring faktisk er mulig. Det har også vært de konservatives store argument i lang, lang tid, om at det å tro på forandring er naivt... Hehehe. Det er litt av et framtidshåp, gitt. Morgenbladet refererte for noen uker siden til nettstedet edge.no (som igjen refereres her) som hvert år stiller ett spørsmål til forskere og andre intelektuelle. I år ble Brian Eno stilt årets spørsmål: "hva kommer til å forandre alt"? De fleste svarer visstnok noe med teknologi eller noe innen vitenskapen, men Brian Eno svarte: "Følelsen av at alt uunngåelig blir verre". Og det er kanksje det skumleste av alt. Hva hvis alt håp for fremtiden forsvinner? Hva hvis folk slutter å tro på at forandring er mulig? Ville ikke det bare bane veien for mer egoisme og en umiddelbar tilfredstillelse for den enkelte istedenfor invisteringer i framtiden? Jeg grøsser! Nei, valget og innsettelsen av Obama er noe av det beste som kunne skjedd med verden akkurat nå, spør du meg! Ikke nødvendivgis fordi jeg tror at politikken i det store og hele kommer til å forandre verden, men i det minste fordi det gir folk et framtidshåp og en tro på framgang. Det er ikke så rent lite i seg selv.

USA's første svarte president!

Dette er og blir en historisk dag. USA innsetter sin aller første sorte president. Det er spesielt. Mange av mine mer pessimistiske venner har allerede spådd et attentat mot Obama. Jeg velger å være positiv. Vox Populi velger i dag å blogge om hvordan vi nordmenn hauser opp denne mannen til jesus-lignende tilstander, men det er ikke bare her. Det er kanskje usannsynlige forventninger til denne mannen som kanskje har påtatt seg verdens største ryddejobb og det er kanskje begrenset hva han kan gjøre med midtøstenproblematikken og verdensfreden generelt. Men bare det faktum at mannen er av afrikansk opprinnelse, at han er en sort mann, er spesielt nok i seg selv. Begrepet sort om mennesker er på engelsk helt ok å bruke og ikke regnet som rasistisk, men begrepet sort er i vesten ofte en referanse til noe negativt. I gamle western-filmer for eksempel er han med sort hatt alltid skurken og han med hvit hatt har som regel noble hensikter. Vi opererer med begreper som svarteliste, svart marked, sort får, svart komedie osv. På tysk har man begrepet "schwartzfahren" som betyr å snike på offentlige transportmidler. På engelsk finner vi begrepet "black mail" som jo betyr utpressing. Sort magi er ond magi i motsetning til hvit magi og var allerede i gamle Egypt et begrep. I gammel engelsk heraldikk symboliserer den sorte fargen mørke, tvil, usikkerhet og uvitenhet. Kanskje det er på tide at vi tar til oss de mer respektfulle verdiene av hva fargen kan representere. I Japan symboliserer i følge Wikipedia, fargen sort, Kuro, erfaring, høy alder og nobelhet i motsetning til hvit som symboliserer ungdom og uerfarenhet. Det sorte belte er derfor den høyeste graden i kampsport, og det hvite belte er for nybegynnere.

Aldri har det vært større forventninger knyttet til en amerikansk president, og kanskje kommer det til å ta en stund før verden ser konsekvensene av dette, men at det er så store positive forventninger knyttet til Obama, det er, slik jeg ser det, en seier i seg selv!

Nye gravfunn i Saqqara

Etter nye funn ved Saqqara i Kairo kan man nå fastslå at gravkulten der er enda større en man tidligere har visst om. Det ble sist funnet to graver som er 4'300 år gamle. Gravene er hugget ut i stenen i grunnen. I følge egypts sjefsarkeolog over alle arkeologer, Zai Hawass tilhører gravene offentlige personer, en mann som var ansvarlig for stenbruddet der stenene til pyramidene ble hugget ut og en kvinne som skal ha stått for underholdningen til faraoen. Disse to gravene er bare begynnelsen på en hel stor gravplass som ennå ikke er utforsket. Dette er uhyre spennende, men ikke helt uproblematisk for egyptiske myndigheter som allerede sliter med overfylte museer. Det sies at 70 % av alt som finnes av gamle faraonske graver og gjenstander fortsatt befinner seg under bakken, tross stadig plyndring av graver av moderne gravrøvere og internasjonale oppkjøpere som tar på seg risikoen med å føre verdigjenstander ut av landet.

I fjor fant dr. Hawass en ny pyramide som han dedikerte til dronning Sesheshet, på tross av at ingen av hennes relikvier eller noe som ligner på en mumie er funnet i pyramiden. Det har blitt funnet noen votivdukker og rituelle ting til tilbedelse av guden Osiris utenfor pyramiden, men ikke inni altså. Jeg har store problemer med å stole på dr. Hawass som står fast på at pyramider er gravmonumenter og ingenting annet på tross av at det er umulig å bevise det. Hans religiøse bakgrunn og hans enevelde som sjefsarkeolog i Egypt har gjort ham litt for mektig og det er jo en viss mulighet for at han sitter fast i sine egne ideer.

Hurra for Willoch!

Og hva er det egentlig Mona Levin holder på med? Det virker som om Mona Levin selv synes at det å kalle noen en jøde er rasistisk. Jøde er ofte brukt som skjellsord, også i norge, på lik linje med "homo" og "hore". Det som imidlertid er problematisk er når Mona Levin, med jødiske røtter som noen kaller det, selv mener at det å kalle noen jøde er rasistisk. Kåre Willoch påpekte senest i Dagsrevyen i kveld at jøde ikke er et skjellsord. Det ser ut som at høyrekreftene og Israel-vennene i dette landet stadig forsøker å vinkle debatten bort fra hva dette egentlig handler om. Mange snakket i dag om demonisering av Israel og israelere. Det er også en forvrenging og en gjengs hersketeknikk. Finn en feil ved deg selv og gi akkurat den karakteristikken til noen andre! Araberne i midtøsten generelt og palestinerne spesielt har i årtier blitt demonisert av Israel og deres støttespillere. I følge Ilan Pape sørget politiske offiserer i Israel på 40-tallet for at jødene og vesten fikk servert et demoniserende bilde av palestinerne for deretter å rydde landet for halvparten av de innfødte! Løgnene om denne konflikten vil ingen ende ta! Ei heller hersketeknikkene, avledningsmanøvrene og omskrivningen av historien! Ære være Kåre Willoch som gjør et stilsikkert og modig forsøk på å lede debatten på rett spor og informere Norges befolkning om hva som egentlig skjedde og hvordan og ikke minst når det hele startet!

Hersketeknikker fra 70-tallet!!

I dag havnet jeg i en diskusjon rundt lunsjbordet som handlet om prostitusjon, desverre. Jeg hadde satt meg på guttebordet ved et uhell og fikk sannelig så hatten passet. Jeg er imot all form for prostitusjon det være seg seksuelle tjenester til funksjonshemmede eller mindre vellykkede norske menn, det finnes ikke noen unnskyldning for salg av menneskekroppen som en vare til kun å tilfredsstille en av to. Hva med kvinnelige funskjonshemmede? Hvor gammeldags er ikke den oppfatningen at menn har et større behov for seksuell samkvem med andre enn kvinner? Hvis det skulle finnes et tilbud til funksjonehemmede menn så måtte det jo også finnes for kvinner? Det virker som om noen oppfatter det som en rettighet å få ha sex når det måtte passe dem. Uansett, diskusjonen gikk og jeg har jo mine meninger. Til slutt mente den øverste sjefen for dette selskapet at jeg kunne trenge seksuelle hjelpemidler!! Han sa at det virket som om jeg ikke hadde greie på det der og at jeg kunne trenge litt hjelp. O' herlige eksempel på god gammel sexistisk hersketeknikk. Hvordan sette en kvinnelig feminist ut at spill!! Dette tilhører kategorien "du er så søt når du er sint". Og hvem beit på som en oppdrettslaks? Det var jeg! Og det er det som er så irriterende! Hvordan kunne jeg finne på å føle selv et snev av indignasjon over dette? Jeg forklarte dem tørt og saklig at det faktisk er forskjell på sex og prostitusjon og at jeg håpet at det var det for dem også. Hvem vet?

Finnes det en bås?

Jeg hater å bli satt i bås! Jeg hater å bli mistolket og feiltolket og vurdert feil. Jeg går gjerne i demonstrasjonstog for fred i Gaza, og jeg kommenterer andre blogger over en lav sko om dagen. Noen mener at jeg er radikal. På jobben min er jeg en man flirer litt av fordi jeg er så lett å fyre opp i en diskusjon. Uansett, de fleste som antar ting om folk har lett for å sette meg i bås, og det blir helt feil. Ja, jeg går i demonstrasjonstog og ja, jeg mener at Israel er et apartheid-regime som burde boikottes både av varer, tjenester og all slag samarbeid i disse dager. Det de holder på med nå er ikke greit! Men det betyr IKKE at jeg hater jøder. Det betyr ikke at jeg hater jødisk kultur, det betyr ikke at jeg er rasist på noen som helst måte. I disse dager blir man lett kalt antisemitt eller jødehater. Mona Levin hadde et følelsesmessig utbrudd på direkten i dag hvor hun kalte Kåre Willoch både rasist og jødehater. Det er ekstremt drøyt. Det at jeg støtter palestinerne i denne saken betyr heller ikke at jeg støtter islam som ideologi, ikke kristendommen heller for den saks skyld. Jeg er ikke for friskoler for religiøs oppdragelse av barn. Av respekt for menneskets evne til å tenke selv og finne sin egen vei her i livet er det ideelle at alle barn i Norge lærer de samme tingene. Jeg grøsser når jeg ser småjenter i hijab. Det jeg derimot tror på er et flerkulturelt Norge hvor utfordringene må tas på løpende bånd. Jeg liker svært dårlig en kultur hvor man skal elske sine fienders fiender og omvendt. Selv om jeg har store problemer med å være israel-venn i dag så betyr ikke det at jeg støtter alt Hamas står for. Selv om jeg støtter palestinernes kamp for frihet og retten til å leve på sitt eget land så betyr ikke det at jeg glorifiserer islam. Jeg var hjemme hos en familie i Egypt engang i 2005 og ble mildt sagt overrasket over å se bilder av Saddam Hussein på veggene. Det jeg fikk til svar på gebrokkent engelsk var: "USA bad, Saddam good". Hvis jeg noengang blir oppfattet i nyansene sort/hvitt, så er det en misforståelse!!

(Keffieh, Mona Hatoum, Menneskehår på bommull, 1993-99)