Finnes det en bås?

Jeg hater å bli satt i bås! Jeg hater å bli mistolket og feiltolket og vurdert feil. Jeg går gjerne i demonstrasjonstog for fred i Gaza, og jeg kommenterer andre blogger over en lav sko om dagen. Noen mener at jeg er radikal. På jobben min er jeg en man flirer litt av fordi jeg er så lett å fyre opp i en diskusjon. Uansett, de fleste som antar ting om folk har lett for å sette meg i bås, og det blir helt feil. Ja, jeg går i demonstrasjonstog og ja, jeg mener at Israel er et apartheid-regime som burde boikottes både av varer, tjenester og all slag samarbeid i disse dager. Det de holder på med nå er ikke greit! Men det betyr IKKE at jeg hater jøder. Det betyr ikke at jeg hater jødisk kultur, det betyr ikke at jeg er rasist på noen som helst måte. I disse dager blir man lett kalt antisemitt eller jødehater. Mona Levin hadde et følelsesmessig utbrudd på direkten i dag hvor hun kalte Kåre Willoch både rasist og jødehater. Det er ekstremt drøyt. Det at jeg støtter palestinerne i denne saken betyr heller ikke at jeg støtter islam som ideologi, ikke kristendommen heller for den saks skyld. Jeg er ikke for friskoler for religiøs oppdragelse av barn. Av respekt for menneskets evne til å tenke selv og finne sin egen vei her i livet er det ideelle at alle barn i Norge lærer de samme tingene. Jeg grøsser når jeg ser småjenter i hijab. Det jeg derimot tror på er et flerkulturelt Norge hvor utfordringene må tas på løpende bånd. Jeg liker svært dårlig en kultur hvor man skal elske sine fienders fiender og omvendt. Selv om jeg har store problemer med å være israel-venn i dag så betyr ikke det at jeg støtter alt Hamas står for. Selv om jeg støtter palestinernes kamp for frihet og retten til å leve på sitt eget land så betyr ikke det at jeg glorifiserer islam. Jeg var hjemme hos en familie i Egypt engang i 2005 og ble mildt sagt overrasket over å se bilder av Saddam Hussein på veggene. Det jeg fikk til svar på gebrokkent engelsk var: "USA bad, Saddam good". Hvis jeg noengang blir oppfattet i nyansene sort/hvitt, så er det en misforståelse!!

(Keffieh, Mona Hatoum, Menneskehår på bommull, 1993-99)