I dag havnet jeg i en diskusjon rundt lunsjbordet som handlet om prostitusjon, desverre. Jeg hadde satt meg på
guttebordet ved et uhell og fikk sannelig så hatten passet. Jeg er imot all
form for prostitusjon det være seg seksuelle tjenester til
funksjonshemmede eller mindre vellykkede norske menn, det finnes ikke noen
unnskyldning for salg av menneskekroppen som en vare til kun å
tilfredsstille en av to. Hva med kvinnelige
funskjonshemmede? Hvor gammeldags er ikke den oppfatningen at menn har et større behov for seksuell samkvem med andre enn kvinner? Hvis det skulle finnes et tilbud til
funksjonehemmede menn så måtte det jo også finnes for kvinner? Det virker som om noen oppfatter det som en rettighet å
få ha sex når det måtte passe dem. Uansett, diskusjonen gikk og jeg har jo mine meninger. Til slutt mente den øverste sjefen for dette selskapet at jeg kunne trenge seksuelle hjelpemidler!! Han sa at det virket som om jeg ikke hadde greie på det der og at jeg kunne trenge litt hjelp. O' herlige eksempel på god gammel
sexistisk hersketeknikk. Hvordan sette en kvinnelig feminist ut at spill!! Dette tilhører kategorien "du er så søt når du er sint". Og hvem beit på som en oppdrettslaks? Det var jeg! Og det er det som er så irriterende! Hvor
dan kunne jeg finne på å føle selv et snev av indignasjon over dette? Jeg forklarte dem tørt og saklig at det faktisk er forskjell på sex og prostitusjon og at jeg håpet at det var det for dem også. Hvem vet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar