1. mai i Tyskland!

En eller annen gang må jeg komme meg til Berlin 1. mai. Det er et slags historisk sus jeg kjenner når jeg tenker på gatekamper i Kreutzberg. Som i 1987 som markerte et skille i tysk historie når det gjelder motstand mot høyrekrefter og politikontroll. Det hadde vært bråk før 1987 også, men ikke på langt nær sånn som 1. mai dette året. I bydelen Kreutzberg hadde de tradisjon for å lage gatefest på 1. mai og arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen hadde alltid stått sterkt. Mange trengte allikevel en mer revolusjonær røst enn det fagbevegelsen nå kunne bidra med. Derfor gikk DGB, tyske LO, med på å lage et tog for de mer radikale kreftene i fagbevegelsen. Allerede der skjærte det seg og det ble bråk med politiet. Dette skjedde midt på dagen, samtidig som gatefeste pågikk på fredelig vis. Flere sinte punkere veltet en politibil i utkanten av området som kalles SO36 og et par anleggsmaskiner ble dratt ut i gata som barrikade. Uvitende gatefestdeltagere reagerte med sinne da politiet kom og stanset festen med tåregass og batonger. De hadde neppe regnet med at de da ville få alle disse menneskene mot seg og folk laget barrikader av påtente biler og anleggsmaskiner og det hele kom raskt ut av kontroll. Politiet fant det best å forlate området. Selv brannbiler som kom for å slukke ble satt i brann og bydelen var helt isolert. Radio 100 rapporterte live og folk strømmet til fra hele Vest-Berlin for å hjelpe til mot politiet. Over 30 butikker ble plyndret, også småbutikker, Görlitzer Bahnhof ble satt i brann og vandalisert slik at den ikke kom i drift igjen før flere dager senere. Over 100 mennesker ble såret og over 50 arrestert.

Året etter skjedde det nesten igjen, men denne gangen var det stort sett fulle folk og turister som sto for bråket og politivolden var så grov at det fikk følger. Politiet hadde også greid å banke opp og skade tre politiledere som var tilstede som observatører. Det var i gamle dager. Den gang punkere og husokkupanters største fiende var politiet og myndighetene. Nå er det annerledes. Foran hver 1. mai annonserer nynazistiske grupperinger demonstrasjoner over hele Tyskland under forskjellige slagord.

Berlin: Nazifeiring med paroler av både ny-og gammel-nazister. Forventet oppmøte: 1300 personer.
Hannover: parolen er "Stopp fattigdommen, fremmedgjøringen og meningsdiktaturet - nasjonal sosialisme NÅ!" Forventet oppmøte: 1000 personer. Denne demoen ble forbudt og derfor avlyst.
Mainz: Parolen er "Sosialt kan bare være nasjonalt - 1. mai, tyske arbeideres dag"
Ulm: Parolen er: "Opprør i paradis, ungdommen stiller seg bredt, vi vil ha en fremtid. Mot kapitalisme og globalisering"
Dresden: Parolen er "Beskytt hjemlige bedrifter og arbeidsplasser - bekjemp finansgresshoppene."
Weiden: Parolen er: "Overvinn massearbeidsledighet, knus kapitalismen. Nasjonal sosialisme NÅ."
Kaiserslautern: Arrangør: borgerinitiativ for sosiale rettigheter. Demo 2. mai.

Alle disse arrangementene vekker selvsagt massiv motstand og store motdemonstrasjoner var annonsert. Sånt blir det jo selvsagt bråk av.

I Dortmund angrep mer enn 200 nazister et 1. mai-tog med fagforeninger. De gikk løs på de enkelte fagorganiserte og kastet steiner og kinaputter inn i toget. I Rothenburg i Niedersachsen angrep nynazister et tog med fagorganiserte med trestokker og politiet måtte skille dem. En talskvinne for tysk LO mente at vi nå ser en "ny kvalitet" over volden til nazistene og at det å kunne forby det nazistiske partiet NPD ikke lenger er så urealistisk. Det er en ny og skremmende taktikk at nazistene nå går direkte til voldelige angrep på de grupperingene de er uenige med. Fagorganiserte og journalister er blant gruppene som får unngjelde. De som dekker nazi-problematikken i tysk presse er spesielt utsatt. Hvordan kan et demokrati i Europa ikke forby noe sånt. Grøss.

Mainz er en mønsterby etter gårsdagen. 2500 mennesker, gammel som ung stilte opp på jernbaneplassen og nektet de 150 nazistene å bevege seg så mye som en meter i deres by. Det er dagens gladnyhet. Her tror jeg kanskje dagbladet er feilinformert. I alle fall rapporterer tyske tv-kanaler om folkets seier i Mainz. Folk som tør å stå opp mot denne gruppen og som uredd ropte ut sin mening mot noe som ikke bare er en trussel mot allmenn sikkerhet i Tyskland, men hele Europa hvis det får vokse fritt.

Lem bommer!

I sitt innlegg i dag mener jeg Steinar Lem bommer totalt når han nå går til angrep på ikke-vestlige innvandrere og fremmer norsk kultur som om det var noe som var i ferd med å dø ut. Først og fremst burde han kanskje prøve å definere hva kultur er. Han sammenligner folks holdninger til norsk kultur med forholdene til tibetansk kultur som jo alle er enige i ikke må utslettes av Kina, men Norge er vel ikke okkupert av et mektig naboland?

Kultur er som mange har påpekt i dag, noe dynamisk, noe som forandrer seg hele tiden og som er i tiden. Man kan ikke velge seg en epokes kultur og si at denne vil vi verne om. Det Lem snakker om er en kultur fra 1950-tallet, hvor nordmenn var hvite og hadde bodd her i alle generasjoner, så blander han det sammen med det humanistiske og demokratiske synet og likestillingen og menneskerettighetene vi har i dag og mener at det er dette vi skal ta vare på. Men Norge er allerede et flerkulturelt sammfunn, med alle de fordelene og utfordringene det fører med seg. På Rights.no skriver han også at "en importert kvinne, kanskje fra Thailand eller Russland kan stenges inne, holdes unna språkopplæring, mishandles." Faktum er at kvinner kan mishandles uansett hvor hun kommer fra, men uten oppmøte på obligatorisk språkopplæring vil hun ikke få fornyet oppholdstillatelsen i Norge. Jeg er forundret over hvordan han kan velge ut enkelte eksempler som dette og totalt generalisere en stor gruppe mennesker.

Og han generaliserer videre: "Femtenåringer som er sendt hit som ankerbarn og får en fryktelig barndom på asylmottak har som regel kontakt med slektninger både i opprinnelseslandet og i Norge, men forbud mot å si det. Så bør de kanskje sendes til institusjoner i hjemlandet hvor irriterte foreldre vil hente dem. " Her er han med på å spre utbredte feilaktige holdninger. Dette er så tragisk. Mennesker som bare leser avisene tror ofte at de fleste barn som bor på asylmottak og er alene uten noen fra sin egen familie i nærheten er såkalte ankerbarn! Jeg kjenner tilfeldigvis til en del av disse historiene gjennom faddere fra flyktningehjelpen. Mange barn har mistet alle gjennom krig og konflikt og under de mest dramatiske omstendigheter kommet til Norge. Her opplever de så holdninger som mistenkeliggjøring og de blir sett på som snyltere og lykkejegere. Dette er ikke en kulturnasjon som Norge verdig. Hvis ikke norsk kultur skal handle om å vise medmenneskelighet til de som lider, vise verdighet ovenfor mennesker med andre trosretninger, klesdrakter, matvaner og hudfarger, så er vel ikke den norske kulturen mye å samle på. Som Thomas Hylland-Eriksen riktig påpeker så er ikke den norske kulturen Lem snakker om norsk, men europeisk og stammer fra opplysningstiden. I Kongeriket Norge har vi hatt disse verdiene i én generasjon og har allerede klart å opparbeide oss et usmakelig hovmod. Tror man virkelig at det hjelper? Tror man at fundamentale muslimer får lyst til å sette seg inn i norske verdier da? Får man lyst til å kaste hijaben, bli mer sekulær, endre holdninger til likestilling og homofili av hele tiden å bli hetset i debattforum, hundset av Siv Jensen, mistenkeliggjort og uglesett i norske medier?

Jeg tror ikke dette hjelper! Jeg tror det bare bidrar til mer rasisme, mer lukkethet i miljøer vi helst ser at er åpne, mer patriotisme og nasjonalisme, både hos nordmenn og innvandrere. Jeg skulle ønske vi hadde en debatt som ikke alltid måtte være sort-hvit, en debatt som ikke styres av arrogante, egoistiske og generaliserende holdninger fremmet av Siv Jensen, Hege Storhaug eller andre som tror de vet hva de snakker om. Jeg skulle ønske at mennesker på venstresida også kunne finne et pusterom til å slippe å hele tiden forsvare minioritetene mot hodeløse påstander og fordommer og at vi heller kunne hatt en reell integreringsdebatt hvor vi virkelig kunne diskutere religion, både islam og kristendom, uten å samtidig rekruttere til Frp.

I Tyskland er det andre ting enn hijab i fokus. Der er heller problemet at en del politibetjenter ønsker å kle seg med merker som forbindes med nynazisme! Merkene som hittil har vært forbudt er ACAB, Alpha Industries, Consdaple, Ben Sherman, Lonsdale, Pit Bull, Outlaw, Troublemaker, Fred Perry og Thor Steinar. Både Lonsdale og Consdaple er populære som gensere med merket over hele brystet slik at når man går med åpen jakke over vises kun bokstavene nsdap for Consdaple og nesten det samme i merket Lonsdale, som forøvrig er et kjent merke som produserer bokse-utstyr som Evergreen. Flere politimenn skal ha blitt observert med disse merkene som sterkt identifiseres med nynazisme. Det er kanskje heller ikke så rart at klesmerker med påskriften "All Cops are Bastards" blir forbudt for politifolk, som det påpekes i denne tyske bloggen. På tirsdag ble forbudet opphevet for merkene Fred Perry, Ben Sherman, Lonsdale og Alpha Industries. Årsaken til opphevelsen av forbudet skal i følge Politipresident Dieter Glietsch ligge i argumentene fra den seneste diskusjon (!).....

Kilde: http://www.berlinerumschau.com/index.php?set_language=de&cccpage=26032009ArtikelBB1

Nazibutikken "Tromsø"

I Berlin ser det ut til at problemet med nynzisme ikke blir mindre med tiden, heller tvert imot. En butikkjede som blant annet fører det nasjonalistiske identitetsskapende merket "Thor Steinar" har i flere år nå stadig åpnet nye butikker i Tyskland. 27. februar åpnet enda en i Berlin, denne gang i populære Friedrichshain under navnet "Tromsø"! Fra før av finnes nazisjappa "Tønsberg" i Berlin, Mitte, "Narvik" i Magdeburg, og "Larvik" i Dresden. "Brevik" i Hamburg ble tvunget til å stenge i oktober i fjor og det ser ikke lyst ut for de resterende heller. "Narvik" som fant sted i det berømte "Hundertwasser-Haus" i Magdeburg måtte flytte, "Tønsberg" i Berlin, Mitte må også stenge, grunnet massive protester. Butikkene velger seg utelukkende norske byer som navn og bruker også det norske flagg flittig. I områdene hvor disse nazisjappene med de sjarmerende navnene befinner seg oppstår det naturlig nok veldig mye bråk. De fleste sakene blir tatt opp i rettsvesenet og til slutt må de enten stenge eller flytte. Problemet er at det fortsatt ikke er forbudt å selge merket "Thor Steinar", eller gå med det for den saks skyld. Hakekors er forbudt og ut over 90-tallet ble fler og fler nazistiske symboler forbudt, derunder også runen for odin, og kelterkorset som for nazistene symboliserer den hvite rase som det overlegne herrefolket. Runene som klesmerket tidligere brukte i logoen sin har blitt forbudt(!) i Tyskland, men selve butikken er beskyttet av tysk lov og den nyåpnede butikken i Friedrichshain i Berlin er sogar beskyttet av politiet både sivilt og uniformert, 24 timer i døgnet. De butikkene som har måttet stenge har blitt kastet ut fordi de ikke har opplyst utleier om hva slags type virksomhet de hadde planer om å drive. Det var grunnen til at HSH-bank i Hamburg kunne si opp leiekontrakten med "Brevik" og 300 lykkelige antinazister stilte opp for å ta en lykkelig avskjed med nynazistene i sentrum av Hamburg i oktober. Arbeidet for å stenge disse butikkene fortsetter nå ufortrødent. Butikken i Berlin, Mitte har blitt tagget ned, steinet og vært åsted for utallige demonstrasjoner og nå er det altså slutt, men som en ondartet svulst åpner i neste øyeblikk en ny. Altså "Tromsø" i Friedrichshain! Naboene frykter nå en oppblomstring av et nazi-miljø der. Nynazister kommer til å flytte dit og området kommer selvsagt også til å bli preget av en rekke motdemonstrasjoner som seg hør og bør, helt til retten nok en gang kommer til å komme fram til at denne sjappa også må stenge dørene. Uansett er motstanden stor og det er ikke bare blant militante anti-nazister fra Anti Faschistische Aktion, men hele nærmiljøet engasjerer seg. Kanskje det er på sin plass med en liten protest fra de berørte norske kommuner også? I passet mitt står det Tønsberg, noe som for enhver tysker vil assosieres med ny-nazisme i lang tid framover!

Ja og nei til hijab

Hijab-debatten den seneste tiden er utrolig vanskelig å ta stilling til. Jeg har lest og fulgt med og sett en hel haug med utrolig rasistiske, diskriminerende og dømmende innlegg om at Norge er i ferd med å bli islamisert eller at alle kvinner som bruker hijab er undertrykte og at politikvinner med hijab ikke er loyale mot landet og inbyggerne. Dette ser jeg på som helt idiotisk, frekt, kunnskapsløst og usaklig. På den annen side kan jeg ikke fri meg fra tanken på at hijab i seg selv er en fornektelse av det å være kvinne. At selve utgangspunktet for at man i det hele tatt skulle velge å bære en hijab er fordi man velger å være dydig ovenfor menn generelt. At menn ikke skal få urene tanker om kvinnen og at dette ansvaret derfor er kvinnens. Altså at kvinnen er ansvarlig for mannens seksualitet og seksuelle tanker. At man da velger å gå med noe slikt, å skjule håret sitt som kan vekke lyst hos andre mennesker, virker på meg både en smule innbilsk og ikke minst ganske overfladisk. Dette kommer jo ikke heller til sin rett når kvinnene som velger å bruke hijab ellers går med trange "forføreriske" klær? Og da kan man begynne å snakke om hijaben som et politisk symbol, noe som skal vise hvilken religiøs tilhørighet man har og hva man selv identifiserer seg med. Da blir kanskje bruken av hijab til politiuniformen noe annet en et lite stykke tøy som skal dekke håret slik sikhene også bruker turbanen. For en sikh er det også udydig å vise håret sitt i offentlighet og i England har de lenge fått bruke turban til politiuniformen. Det var vel noe slikt Martine Aurdal prøvde å få frem i debatten i Studio 5 som ble vist i kveld. Kanskje det mest interessante det debattprogrammet noengang har hatt, som de desverre valgte å sette av skarve 5 minutter til, hvor Aurdal knapt kom til ordet i et rent kaklesirkus med Eli Hagen og Karita Bekkemellem som motstandere. Den spennende debatten måtte desverre vike plassen for Jan Thomas og kjæresten. So much for feminism... Uansett kunne jeg fint se meg enig i alle Saera Kahns argumenter mot bruken av hijab i Redaksjon EN i går. Hun nevnte også alle kvinner som kommer fra kulturer hvor det å bruke hijab er tvang, og kanskje det å møte norske politikvinner med hijab ikke ville virke veldig positivt. Jeg har vaklet fram og tilbake fra ja til ytringsfrihet og frihet til å dekke håret, hallo, muslimske menn kan jo ha helskjegg, og i England har dett fungert bra, I England får for eksempel sikhene lov til å kjøre motorsykkel uten hjelm og i USA kjemper de for den samme rettigheten. Argumentene deres for unntak fra loven er dog noe annerledes enn hijabargumentene her hjemme. Når sikhene gikk til fronten på Englands side under første og andre verdenskrig som kanonføde var det ingen som krevde at de skulle fjerne turbanen for hjelm. Derfor var antagelig denne debatten en noe annen i England enn her uansett. Det jeg er redd for er den voldsomme fremmedfrykten slike debatter alltid utløser. Det får det verste frem i folk og det er så skremmende. Jeg liker tanken på et flerkulturelt Norge. Jeg liker å se mennesker med annerledes klesdrakt og andre skikker enn vi er vant til. Jeg liker at folk har forskjellig bakgrunn og jeg har stor respekt for menneskers forskjellige historier. Jeg ville voktet meg vel for å kall noen lykkejegere for eksempel. Det jeg samtidig også er redd for og som gjør slike debatter så vanskelige er at jeg også er redd for at noen holdninger kan bli mer og mer vanlige bare fordi vi er for kulturrelativistiske til å ta dem på alvor. Under debatten rundt Muhammed-karikaturene husker jeg noen forfattere sa at vi måtte huske på de kvinnene i Iran for eksempel som satt i fengsel og ble torturert fordi de hevdet sin rett til å ytre seg. Og nå, i denne debatten finnes det jo også de jentene som blir påtvunget hijab. Og om det ikke er tvang så er det veldig mange unge jenter i Norge i dag som lærer at det å være tekkelig er det viktigste en jente kan være. At en kvinnes verdi er hennes jomfrudom osv. At det viktigste er å bli godt gift og det blir man ikke hvis man ikke er ærbar. I Norge i dag finnes det seksåringer med hijab. Hva slags tanker har vel de om det å bruke hijab. Det har vel neppe noe med identitet og politikk å gjøre. Jeg er ikke imot forbud av noe som helst, men mener at man må kunne debattere også dette.

VIRGINIA SLIMS

Det skulle vise seg at tynne lange sigaretter med det sjarmerende navnet Virgina Slims skulle bli min bane. Jeg, som bare veldig sjeldent suttet litt på en vannpipe, puffet på en sigar ved juletider eller svært sjeldent, i alkoholpåvirket tilstand, innhalerte en ulovlig, konservert plante i sigarettform. Jeg som de siste fire åra har vært selveste predikanten av en vellykket eks-røyker som aldri skulle røyke igjen, eller som jeg så humoristisk og eplekjekt forkynte, at jeg aldri i hele mitt liv skulle slutte å røyke igjen. Hvis jeg skulle finne på å begynne igjen, så ble det for livet! Hehehe, for noe tull, jeg hadde jo aldri lyst på røyk engang, så det var jo helt forbanna usannsynlig!! Jeg hadde blitt en ikke-røyker! Ok, i tiden etter at jeg leste den berømte Endelig ikke-røyker så drakk jeg kanskje med begge henda når jeg var ute på byen, men, røykeloven hadde akkurat kommet, så jeg kunne trygt klamre meg fast i benken og bare la være å bli med de andre ut. Et røykesug varer veldig kort sa jeg til meg selv og visualiserte at røykemonsteret som bodde nede i mellomgulvet mitt et sted krympet og krympet! Samtidig holdt jeg et godt tak i ølen min og drakk en stooor slurk hver gang jeg tenkte på røyk. Og det merkelige var at det funka! På jobben drakk jeg hundre kopper kaffe om dagen og sa til meg selv at jeg ikke skulle bli sur. Bare glad. Glad for at jeg endelig skulle slippe å bruke penger på sigaretter og støtte store kjipe selskaper med flere hundre tusen kroner enn det jeg allerede hadde gjort. Jeg var glad for å slippe å gå ut og røyke, glad for å slippe å snike meg ut, lyve om småturer til butikken, grue meg til lange togturer eller flyreiser i steden for å bare slappe av og lese en bok og nyte reisen. Og mest av alt var jeg glad for at jeg ikke var avhengig lenger. Jeg hadde vært avhegig av noe som gjorde at jeg måtte røyke illeluktende sigaretter 20 ganger om dagen for å tilfredstille den avhengigheten. Så jævla idiotisk. Ja, jeg greide å slutte å røyke, på tross av å ha lagt på meg 20 kilo og å ha oppdaget mitt eget skremmede temperament, var jeg glad for det! Men det var inntill jeg oppdaget Virginia Slims. En sigarettpakke som ser ut som et leppestiftetui i sort lekkert design, eller den hvite om man velger den mildere typen. Jeg oppdaget dem på en fest og tenkte, Hey, dette er noe for meg, kan jeg prøve en?? Jada, jeg prøvde en og to og mange. De smakte deilig. Det var befriende. Men jeg var jo fortsatt en ikke-røyker, etter fire år og tenkte heller som så at dette kan jeg jo røyke på fest. Disse tynne flisene av noen sigaretter teller vel ikke? All logisk tenkning var som blåst bort. Dette var i begynnelsen av desember og festsesongen var såvidt begynt. Til slutt ble hver dag en fest. Alle gode forsetter var fordunstet. Jeg skulle ikke røyke hver dag, bare i helgene, ikke om dagen, ikke på jobb i alle fall, ikke før lunsj, kl ti, frokost? Nå er forhandlingene nede i: ok i alle fall ikke mer enn ti om dagen, men jeg vet at dette bare er tull. Jeg er maktesløs og fullstendig avhengig. Men jeg skal i alle fall ikke røyke de vanlige tykke sigarettene mer for da er jeg jo tilbake akkurat der jeg var før. Gud forby!

Faktum er at Virginia Slims ble lansert på 60 tallet i USA for å få unge kvinner til å røyke. Phillip Morris reklamerte med slagord som "You've come a long way, baby" og "It's a woman thing". En rapport som Wikipedia refererer til hevder at dette merket førte til en økning av antall røykeavhengige tenåringsjenter. Hurra! Og dette falt jeg for! Uansett, jeg har slutta før, jeg kan gjøre det igjen! 1. mars skal samboeren min slutte å røyke og det vil jo definitivt gjøre det lettere for meg å ikke ha en dampende mann ved siden av seg i sofaen når man slutter å røyke. Men jeg gleder meg ikke til dette! I alle fall ikke de første 30 dagene. Men når jeg slutter nå har jeg jo bare røyka i to måneder, forrigang var det 15 års vane med 20 belønninger om dagen jeg la på hylla! I've come a long way, yeah.....tilbake til start!

Lotte Lenya, min heltinne...

Obama, at last!!

En fantastisk seremoni og en fantastisk framføring av Beyonce som synger Etta James berømte At Last (hun synger definitivt bedre enn presidenten danser). Symbolverdien er stor og alle de konservative bloggerne jeg vet om som i disse dager forsøker å vitse om Obama som den nye Messias virker som bitre tapere. Hva er vel kjedeligere enn vitsene til konservative høyreradikale som egentlig ønsket seg en eldgammel krigshisser til president og et nevrotisk vrak av en visepresident som ikke engang visste at Afrika er et kontinent og ikke et land? Jeeezzzz!! Nei, ingen kan ta gleden fra meg om at Obama er den første svarte presidenten i USA og derfor et stort håp for hele verden om at forandring faktisk er mulig. Det har også vært de konservatives store argument i lang, lang tid, om at det å tro på forandring er naivt... Hehehe. Det er litt av et framtidshåp, gitt. Morgenbladet refererte for noen uker siden til nettstedet edge.no (som igjen refereres her) som hvert år stiller ett spørsmål til forskere og andre intelektuelle. I år ble Brian Eno stilt årets spørsmål: "hva kommer til å forandre alt"? De fleste svarer visstnok noe med teknologi eller noe innen vitenskapen, men Brian Eno svarte: "Følelsen av at alt uunngåelig blir verre". Og det er kanksje det skumleste av alt. Hva hvis alt håp for fremtiden forsvinner? Hva hvis folk slutter å tro på at forandring er mulig? Ville ikke det bare bane veien for mer egoisme og en umiddelbar tilfredstillelse for den enkelte istedenfor invisteringer i framtiden? Jeg grøsser! Nei, valget og innsettelsen av Obama er noe av det beste som kunne skjedd med verden akkurat nå, spør du meg! Ikke nødvendivgis fordi jeg tror at politikken i det store og hele kommer til å forandre verden, men i det minste fordi det gir folk et framtidshåp og en tro på framgang. Det er ikke så rent lite i seg selv.